Innsyn i stua

Familien Torgersen i Lyngdal tok tilbake husets snart 100 år gamle sjel

av Erlend Haddeland (Media Sør)

Publisert 04. jan kl 20:01

De grønne dør- og vinduskarmene og den klassiske storstua er ikke til å ta feil av: Huset til Gerd og Odd Torgersen fra 1920 finner du ikke maken til.

Av Erlend Haddeland (Media Sør)

Et tent stearinlys speiler seg i storstua mens en kakkelovn fra 1920 og en omtrukket rødoransje sofa poserer i umiddelbar nærhet. Vi er på Øverlund i Lyngdal, et sted midt mellom Alleen og Fibo-fabrikken på Kvavik.

I godstolen like ved sitter husets eier.

Han er sønn av krigshelt Torger Torgersen, som tjenestegjorde for Hjemmefronten under 2. verdenskrig, og barnebarn til den legendariske kremmeren i Lyngdal, Olav Torgersen, mannen bak Torgersen Frø.

– Du får tilbake igjen sjela til huset.

Jobben ble et prilegium

Odd Torgersen, tilbakelent i godstolen, har nettopp svart på hvorfor det var så viktig for ham å restaurere huset i sin opprinnelige stand. Nå har han og kona bodd her i over 20 år, og han har ikke angret en dag på at han gikk hele veien med restaurering.

Byggmesteren Arne Pettersen i KLM Hus føler det som et privilegium å ha stått ansvarlig for den omfattende restaureringen av huset.

– Det er sjeldent du treffer på ildsjeler som Odd, som vil ta vare på det gamle. Når du treffer på folk som er ivrige etter å få huset sitt tilbake i den originale standen. Når du går løpet helt ut, og ikke stopper på halvveien, da blir det moro. Og resultatet blir 100 prosent, sier Pettersen, svært fornøyd med at Torgersen tok kontakt med KLM Hus.

 

Arne Pettersen og Odd Torgersen utenfor huset
1920-årgang. Byggmester i KLM Hus, Arne Pettersen (t.v.), hadde ansvaret for restaureringen av huset, en jobb som ble belønnet med byggeskikkprisen. Han og huseier Odd Torgersen (t.h.) fant raskt tonen. – Jeg så at det ville bli ei utfordring, men samtidig spennende, så vi gikk på med godt mot. Odd var aktiv gjennom hele prosessen. Det var han som kjente huset og historien, så det var viktig for oss å lytte til ham mens arbeidet skred frem. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør)

Et funksjonelt hus med sjel

Det var nåværende eier Odd Torgersens bestefar Olav Torgersen, som bygget huset i 1920. I dag henger det en plakett på døren som forkynner for besøkende at huset fikk Lyngdal kommunes byggeskikkpris i 2005.

Tove Moseid Rosfjord sendte inn forslaget til komiteen som skulle avgjøre hvem som skulle få prisen.

«Olav Torgersens foreldre, Torhild og Torger Torgersen, overtok stedet i 70-årene, og da moderniserte de Øverlund etter datidens standard, og blant annet satte de inn store termopanvinduer. Så da deres sønn Odd og hans kone overtok stedet i 1996, og de begynte å restaurere det utvending, var det stor glede hos meg. De fikk laget identiske vinduer, slik det ble bygget i 20-årene, og stilen ble en helt annen, heldigvis tilbake til det opprinnelige, helt stilrent. […] Når en kommer inn i huset, gir det en god følelse av det gamle som engang var, men likevel er det et funksjonelt og hyggelig hus med sjel.

 

Plakett av byggeskikkprisen
Satt pris på. Byggeskikkprisen «skal være en stimulans til god byggeskikk og vernearbeid i kommunen», heter det i vedtektene for Lyngdal kommunes byggeskikkpris. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør) 

Begge stuene innendørs er restaurert i stilen de hører hjemme i. Arne Pettersen minnes godt de mange utfordringene han og teamet hans måtte løse.

– Gamle hus er ikke beine; de er skakke og segne. Vi snekkere liker å holde på med vater, men når du jobber med gamle hus, må du bare legge den vekk. Så må man tilpasse underveis, sier byggmester Pettersen, som har fire tiårs erfaring fra byggebransjen.  

Handsfreen hviler i høyre øret, og på samme side stikker tommestokken ut fra snekkerbuksa. I Odd Torgersen fant han en lyngdøl som brant for å sette huset tilbake til stilen fra 1920.

– Når folk kommer til deg med et restaureringsprosjekt, hvilket kontrollspørsmål er viktig for deg å stille?

– Jeg prøver å finne ut om de har den rette gløden, sånn at vi kan gjøre det ordentlig med en gang. Gjør du det halvveis, blir det bare noe tull, sier han og smiler.

 

Huset sett utenfra
Datidenes ferdighus. I Lyngdal bygde man såkalte ferdighus alt på slutten av 1800-tallet, ifølge Fylkeskonservatoren i Vest-Agder. Dette huset på Øverlund er et såkalt Lastadhus. De ble satt opp på Lastad litt lenger ute i Lyngdalsfjorden, for så å bli tatt ned igjen og montert opp. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør)

 

Kakkelovnen i stua
Andres skrap. Kakkelovnen i stua oppdaget Odd Torgersen i en container på Rosfjord. Jeg husker jeg tenkte: «Søren au, skal han hive denne?». Han fikk den sandblåst av en fra Marnardal og fant senere den originale toppen som manglet. Kakkelovnen er passende nok en 1920-årgang. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør)

Badekar på kjøkkenet

Odd Torgersen kunne aldri levd i et IKEA-hus, som han karakteriserer det. Stua han sitter i, er rammet inn av lister bredere enn smarttelefonen din er høy, og stuegulvet er i heltre eik.

– Da de skulle skjøte gulvbordene fra begge sidene i stua, måtte de være millimeterpresis for å skjule sprekkene. Jeg skjønte ikke hvordan i heiane han skulle han klare det, men det var ikke en millimeter sprekk. Arne er god på pirk, sier Torgersen.

Da huset ble bygget i 1920, var badekaret på kjøkkenet, med vasking av husholdningen én gang i uka, forteller han. Sin forkjærlighet for 1920-stilen til tross, kjøkkenet til Gerd og Odd er fritt for badekar.

Svarthvitt-portrett av Olav Torgersen, mannen bak Torgersen Frø
Mannen bak Torgersen Frø. Olav Torgersen (t.v.) fikk huset satt opp i 1920. Her bodde han sammen med sin kone og deres fire barn (alle brødre), og ei tjenestepike. Olav var opprinnelig sjømann, men sykdom satte ham på land. Dermed startet han med frøhandel i Lyngdal og kjøpte etter hvert tomten på Øverlund på 20 mål. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør)

Nå har han og kona bodd i huset i over 20 år.

– Dette huset gir meg harmoni. Du vet den nymoderne stilen uten listverk; etter en stund så føler jeg den stilen blir tung, sier Odd og tar en slurk fra kaffekoppen.

– Det skal være sjel i huset, avslutter han.

Kontakt KLM Hus for spørsmål om restaurering.

 

Flere bilder

 

Lysthus bak huset
Lysthus på baksiden. På vinterstid nyter Gerd og Odd Torgersen. Odd bruke flittig Arne Pettersen i KLM Hus som rådgiver. – Han var så behjelpelig. «Du kan ikke ha singel på taket; det vil ikke se ut i måneskinn», sa han. – Å båndtekke taket kan være et fornuftig valg, fremholder Pettersen, slik som det er gjort her. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør)

 

Taket på lysthuset til Odd Torgersen
156 planker. Det ble noen turer opp og ned gardintrappa, medgir Torgersen om himlingen.

 

Detaljer i huset til Odd Torgersen
Detaljer fra huset. Øverste bilde viser radioskapet de fikk satt inn. Trefuglene på toppen er et kjent skue i mange lyngdalshjem. Odd Torgersen er nemlig en racer bak dreiebenken. Radioen på bilde 2 var i familiens eie under 2. verdenskrig og under den står en utmerkelse signert forsvarssjefen til Torger Torgersen, Odds far, som tjenestegjorde under 2. verdenskrig i Hjemmestyrkene i Lyngdal fra 1942 til 1945. Lysekronen henger over stuegulvet i heltre eik.

 

Kollasj fra gang og stue
1920-stilen. Den karakteristiske grønnmalingen møter du med en gang du entrer gangen i huset. Skyvedører skiller elegant de to stuene.

Kontakt KLM Hus for spørsmål om restaurering.

Likte du denne saken? Del den gjerne med dine venner!